This is the new me




Det er virkelig lenge siden jeg har blogget nå, nesten to år. Og etter som jeg har hatt så mye tid til overs i det siste tenkte jeg, hvorfor ikke begynne å blogge igjen. I alle fall når jeg har tid til det. 

Så siden sist har jeg startet å jobbe som servitørlærling. Jeg planlegger dermed å ta et fagbrev innen servitørfaget innen høsten er omme. Selve servitøryrket har virkelig gjort at jeg har utviklet meg på utallige mange måter. Jeg har blitt mye mere utadvendt, har lært mye om salg, og ikke minst lært masse om arbeidslivet. 

I denne "nye" utgaven av meg selv tenkte jeg å bruke den samme bloggen som før. Hvofor ikke? Etter som jeg ikke slettet den gamle bloggen synes jeg selv det var en god idè, slik at jeg slapp å begynne helt på nytt. Huff, da hadde jeg helt sikkert ikke orket å prøve en gang. 

Jeg kunne sikkert ha holdt på og skrevet masse, men det har jeg desværre ikke tid til. Men nå har jeg i alle fall begynt og det er jo bra i seg selv. 

Until next time, see yah!

 

Sjekk også ut min tumblr ved å trykke på denne linken her!


På kanten av meg selv




Jeg har vert her mange ganger før. Det begynner vel på en måte å bli normalt, på en totalt vridd og absurd måte.

Ja, fordi noen ganger er det som om jeg ikke er meg selv. Det er som om jeg bare eksisterer. Jeg ser på meg selv utenfra. Kan jeg ikke bare få være inni meg selv igjen? Bare en liten stund.  Et minutt, et sekund. Jeg er så lei av å beordre meg selv rundt. Bestemme alt jeg skal gjøre utenfra. Oppe i det store intet. Det er der jeg holder hus akkurat nå. Både hjemme og når jeg er ute og tjener penger. Er jeg gal? Tror det er noe fremmed med meg.

Jeg undres over om dette skyldes tidligere traumatiske hendelser. Om det som skjedde da, gjorde meg slik. Noen som skremte meg ut av meg selv og oppe i det store intet. Nå tørr jeg ikke bestandig å være inni meg selv lengre. Inne i skallet. Der jeg egentlig hører hjemme. Tankene og skjelen er langt vekk.

Jeg vet at du leker uskyldig. ?Nei, jeg gjorde faen ikke det, han lyver!? ropte du da de konfronterte deg. Vi vet begge hva sannheten er. De andre skjønner det forhåpentligvis de også. Men så er det nå slik at jeg er her. Ute av skallet mitt som jeg så sårt trenger. Helst med en gang.

Jeg får bare holde håpet oppe. 


Not Like The Other Kids

I?m special
You said, last time we met
He touched, you kissed
I?m special, I?m special
I will never forget

I hate you
My mind is blowing out
Eyes black, Blue marks
I hate you, I hate you
There is really no doubt

 







Be my E.T.

''Wanna be a victim, ready for abduction.''


Only Flower

"Behind a flower there is a beautiful girl"

 


FAIL!

"I'm a selfish boy when it comes to you!"


[Litt wannabe må man jo få være.]


Mulighetens by.

"You know you love me, x.o.x.o."


Så i den siste tiden har jeg blitt litt for glad i Gossip Girl. Jeg har klart å se alle de tre første sesongene på kort tid og holder nå på med den fjerde. Grunnen til dette er vel kanskje ikke bare fordi jeg har en pinlig stor begeistring for drama. Men jeg kan ikke nekte for at jeg har klart å forelske meg litt i hele New York. Jeg blir helt borte når jeg ser hele bilder fra byen. Noen ganger får jeg bare lyst til å spare penger for å drite i alt å bare dra min vei til den store byen. Byen med alle mulighetene. Helst med min kjære da selvfølgelig.


Uansett. En gang i livet har jeg tenkt å bli internasjonal, få litt luft under vingene. Jeg har lyst til å bli verdensvandt. Sannheten er at jeg pinlig nok bare har vært i Danmark, ikke en mil lengre. Dette var selvfølgelig en rekke år siden også, derfor håper jeg på å se litt mer en kalde Norge snart.

Så er kanskje ikke New York det varmeste stedet da, men det er jo pent der. På sin egen skrudde måte.

*spare penger much*

Bildene er funnet på tumblr.com -


Yaoi-addict.

"Look but don't touch, unless you want to lose your innocence"





Ensomhet

 

"You hurt me in the worst way possible.."

[Bildet er tatt av undertegnede]

Ensom. Et ord som har fulgt meg over alt i det siste. Noen ganger lurer jeg på om jeg er helt alene her. Det virker slik.

Jeg ville ikke at du skulle ta på meg. Ville ikke gjøre det. Det var ikke meningen det skulle bli slik. Vi skulle aldri ha startet å snakke med det første. Du er bare problemer for meg, fordi du gjør meg ensom. Jeg tør ikke være meg selv lengre.

Hvorfor måtte det bli slik? Selv lenge etter det skjedde er det som om det ikke har gått en dag. Jeg føler meg fortsatt like skadet. Når jeg slapp fri sprang jeg hjem og slikket sårene mine. Jeg blør fortsatt. Blør av ensomhet.

Du tok alt fra meg, selv om du bare gjorde det for din egen del. Egoist! Men du slapp unna. Jeg turte ikke å si det til noen. Jeg var for redd og ensom. Nå er det for sent uansett.

Jeg hater deg!

 


True!

[Funnet på tumblr.]


Haba haba

"It's the little things in life, thats gon' make me happy.."

Da var mgp-sirkuset over for denne gangen, og som vanlig har jeg fulgt med som en hauk. Og jeg tror egentlig vi kan ha en liten sjanse til å komme høyt nede i Düsseldorf. Haba Haba er jo en fengende og gledespredende sang, men det spørs om Europa tar imot den slik som Norge har gjort. Uansett er det sikkert at vi ikke får en ny Rybak. Og uansett så kommer det litt an på nivået på de andre bidragene.

Når det er sakt må jeg bare få lov til å tilføye et spørsmål. Hva er det som har skjedd med The Black Sheeps? Jeg håper ikke jeg er den eneste som synes de har falt noe kraftig. For det første har jeg kunne tenkt meg å høre noen flere rim i versene, og for det andre virker det som at stormansgalskapen har gått dem alle til hodet. Men slik er det vel når man blir berømt.


Vår, hvor er du?

"Don't be a drag, just be a queen."


[Hjemme hos meg sist sommer]

Må virkelig si jeg savner sommer og varme nå. Har nesten gått i dvale etter den dundrene kulda kom, men så har man jo et liv som man slavisk på følge da. Kan ikke vente til hestehoven og blåveisa kommer og alle fuglene kommer og synger igjen. Det er nesten så ille at jeg savner alle fluene som plager meg døgnet rundt. Men nå er vi jo hallveis i ferbruar, så da er det vel forhåpentligvis ikke så lenge igjen. Bare ikke snøen bestemmer seg for å ligge helt til Mai.


Don't stop the Loudness!

''You'll always be my hero, even tough you have lost your mind.."

Rihanna's performance på Amerikas Music Award <3


Dance Dance

"Do that funky disco dance!"


[Indochine - L'aventurier]

Så i de siste 24 timene har jeg danset utrolig mye. Håper virkelig ikke at det er alt for mange som har sett det. I går var det jo noen da selvfølgelig, det er litt vanskelig å dra på en bursdagsfest uten å danse med noen gode venninner. I alle fall når det er snakk om fugledansen. Men nokk om det. Må virkelig si at filmen Les Amours Imaginaires har inspirert meg til mye. Ikke bare moten, men også musikken. Jeg har danset på rommet i en fargespradende stilongs, baggy t-skjorte og crox til fransk partymusikk, og jeg må si at jeg til tider har følt meg en smule harry. Men sangene er faktisk utrolig bra, selv om jeg ikke skjønner et kvekk av hva de synger. Gruppa heter Indochine og har holdt på i årevis. Og jeg  vil virkelig anbefale disse dansesangene til ethvert party i fremtiden.

  • Danser du ofte hjemme alene?


Keep The Streets Empty

"Uncover our heads and reveal our souls.."



Cute Fashion!

"Someone is just cute, and others are really hot!"



Lookbook.nu

Les tidligere innlegg også: » Februar 2013 » September 2011 » August 2011
hits